Home » Artikler

Dark Funeral skapte skrekk i bibelbeltet!

20.09.2017

Tekst: Stian Veggeland / Foto: Svein Erik Nomeland
Første dag av Southern Discomfort 2017, som faktisk imponerende nok er den 15. i rekken, starter med et riktig så fristende trekløver av band på Kick.

Scariot
Først ut er Scariot, et lokalt basert band som har ligget brakk i mange år, men var ganske så aktivt både på live- og utgivelsesfronten fra de startet opp på slutten av nittitallet og fram til siste utgivelsen som kom i 2007.


Fra venstre: Bjørnar Svendsen og Daniel Olaisen
Den drivende kraften i bandet er gitaristen Daniel Olaisen. Utskiftninger i besetningen førte til litt endringer i det musikalske uttrykket mellom de fire platene bandet gav ut, og det gjenspeiles også på konserten i kveld. De fremfører to-tre låter fra hver skive der mesteparten av de forskjellige besetningene (ikke alle de originale musikerne hadde anledning til å delta) spiller på sine respektive låter. Lyden er klar og fin, og gitarene kommer godt frem. Jeg noterte meg at det kanskje burde vært litt høyere volum på gitaren til Frank Ørland, da han briljerer med noen fantastiske soloer.


Frank Ørland

Som nevnt er låtmaterialet variert, og de første to delene av konserten, som dekker de tidligste utgivelsene «Deathforlorn» og «Tongueless God», kan vel karakteriseres som teknisk dødsthrash, med en blanding av ren vokal og mer guttural og brutal sådan, mens andre halvdel, som dekker platene «Strange to numbers» og «Momentum shift», er mer progressiv thrash, med hovedsakelig ren vokal. En Death-cover blir det også gjort plass til, til stor glede for publikum.


Bernt Fjellestad

Det er godt med folk i lokalet fra start, og festivalpassene var etter det jeg ble fortalt utsolgt. Det er nok også mange som har gledet seg til å se Scariot igjen for første gang på mange år. Og jeg tror ikke det var noen som ble skuffet. Etter min mening er det rent musikalske nivået her så høyt at det egentlig kunne forsvart en headlinerstatus.


Steffan Schulze

Blood Red Throne

Vi skal holde oss til kortreist metall, da andre band ut er enda et av Daniel Olaisen sine band, nemlig det hardtarbeidende og etter hvert regelrett verdenskjente death metal bandet Blood Red Throne. Grunnfjellet i musikken er de massive riffene til Olaisen, og her varierer det fra brutalt til VELDIG brutalt. Disse gutta er så rutinerte og samspilte at det er en massiv og heseblesende opplevelse å oppleve dem på en scene så vel som på plate. Det har opp gjennom årene vært en del utskiftninger i bandet, men nåværende besetning har holdt sammen noen år nå, og det vises på fremføringen. Dette er en høyoktandrevet dødsmetallmaskin som leverer til whiplash-nivå hver gang. Hele bandet er jo svært scenevante, men jeg vil trekke fram gitaristen «Meathook» spesielt, han er en energisk showmann, som løper rundt på scena og skaper entusiasme i publikum. Vokalist «Bolt» fra Bergen, også kjent som mannen bak Blastfest, innehar en dyp og brutal growlevokal som kler musikken bra, og er fullt på høyde med det beste fra utlandet! Han har dessuten tydeligvis nakkemuskler av stål, og bedriver en sirkelheadbanging som man nesten blir sliten av bare å se på… Det spilles låter fra de fleste utgivelsene i diskografien, og endog en ny låt, som vitner om at vi har enda mer kompromissløs brutalitet i vente fra denne gjengen. 



Fra venstre: Ivan «Meathook» Gujic, Freddy Bolsø og Daniel Olaisen

Disse artistene fikk vi med oss under årets Southern Discomfort:


Vokalist Blood Red Throne, Yngve 
«Bolt» Christiansen

Dark Funeral
Så kan vi vel si at vi skal fra lokale helter (kun positivt ment…) til litt mer langveisfarende mørkemenn… Bandet Dark Funeral har vært en av de største aktørene innen svensk black metal siden midten av nittitallet, og gitt ut en rekke sterke plater, samt turnert verden over. Det er nå kun gitaristen «Lord Ahriman» igjen av den opprinnelige besetningen, men det er fortsatt definitivt et band å regne med både livemessig og på plate. Siste plata «Where shadows forever reign» ble sluppet i fjor, og viser at bandet fortsatt evner å kreere solid black metal. Lydbildet kjennetegnes ved tildels supersonisk fart og mørke og dystre gitarmelodier, med vokalst Heljarmadr sine imponerende skrik på toppen.
 De spiller dog også noen låter innimellom som er seigere og mer atmosfæriske, og som derfor bidrar til at det ikke blir for ensformig. Før konserten starter og mellom låtene spilles det av en dyp rumling kombinert med nifse lyder som rasling av kjettinger m.m., noe som skaper en kledelig horror-aktig stemning. Lydmessig syns jeg vel basstrommelyden tok litt overhånd til ulempe for gitarene, som etter min mening burde vært mer fremtredende i miksen, da de er så viktige for melodilinjene og atmosfæren her som det ikke er noe synther som hjelper å bære melodilinjene. Men må ta et lite forbehold om at det kanskje hørtes bedre ut for de som brukte ørepropper? Visuelt er Dark Funeral også temmelig skrekkinnjagende, da medlemmene er ikledd middelalderske krigerkostymer med lær og nagler, og er malt med full liksminke i tillegg. De kunne glidd rett inn i Saurons hær, for å si det slik… Dette har vært en viktig del av bandets image i alle år, og de firer ikke en tomme på det i 2017 heller, det er tydelig.


Lord Ahriman

Det spilles låter fra de fleste skivene, men etter min mening kunne de godt hatt litt mer spilletid, og spilt et par til av de eldre låtene. Men de kommer i hvert fall tilbake og spiller et par ekstranummer etter at de gikk av scena første gang. Publikum er i god stemning til siste slutt, og bandmedlemmene tar seg en hilserunde blant de aller ivrigste i frontrekkene etter endt konsert.


Heljarmadr

For å oppsummere så vil jeg bare si at gjengen bak Southern Discomfort fortjener all den skryt de kan få for å gjøre den store jobben det er med å arrangere en så fet festival her i Kristiansand. Hadde selv ikke anledning til å delta på resten av festivalen denne gangen, men krysser fingrene for at det blir mange flere år med Southern Discomfort Metal Festival!
Se alle bildene fra Southern Discomfort helt tilbake til 2008 her


Godt med folk hele helgen under Southern Discomfort 2017