Inferno arrangeres på 10. året nå og jubilerer seg selv i år med den mørkeste lineupen på mange år. Artistfoto fikk med seg to av fire dager: torsdag og fredag. Bandene vi fikk med oss i år var: MAYHEM, FINNTROLL, MADDER MORTEM, BELPHEGOR, MARDUK, BLODSPOR, EYEHATEDGOD, IHSAHN, BENEDICTION, RAM-ZET, MISTUR, OBSCURA, RAGNAROK, THRONE OF KATARIS, SPEARHEAD, DEMONIC RESURRECTION, SVARTTJERN, NIFROST, NACHTMYSTIUM

Mange bra band, og man har gått en del tilbake til basic med enda mer ekstrem-metal enn tidligere. Det musikalske var fett, og vi har aldri sett en mer mørk og teatralsk festival noen gang.

Bandet som toppet det hele for vår del, var helt klart Mayhem som spilte den siste konserten på fredagen. De er sykt velspilte og det er en fornøyelse å høre ekte norsk blackmetal fremført av dette bandet, som var roten til hele sjangeren ”norsk blackmetal”, på slutten av 80 tallet. De hadde rigget scenen med et slaktebur fullt av knokler, kjøtt og blod. Vokalist Attila var sminket som satan selv, ikledd prestedrakt for anledningen. Det så til tider ut som det rene helvete på scenen, når flammer stod til taket og ribbein (eller var det ryggrader?) fløy ut over publikum. En fantastisk konsert både musikalsk og teatralsk, og vi vil aldri noen sinne vil glemme denne.

Ellers var det fett å få med seg noe Sogndalsmetal. Mistur leverte ett bra show, og musikken har elementer av seg som ligner sterkt på nå avdøde Valfars prosjekt, Windir. Liker man Windir så kan man ikke unngå å like Mistur, og live var dette enda bedre enn i albumform. Savnet etter Windir er for mange stort, og dette bandet fyller litt av tomrommet synes jeg.

Ihsahn leverte en kanonkonsert og filleristet publikum med sin metal ispedd Saksofon. Det oser respekt av Ihsahn med band, og man følte seg musikalsk lemster etter ca 45 minutters musikalsk kjør.

Ram- Zet med sine gotiske pene damer og en sound lik typisk horrormusikk, var også overraskende bra. De vekket stor oppsikt og skilte seg positivt ut med sin blanding av progressiv metal, ispedd trash og blackmetal. Ett karismatisk band med stor spilleglede som ble en publikumsfavoritt.

Vi likte det meste vi så disse to dagene, og vi er fylt opp med metal for en god stund fremover. Programmet til Inferno er i en særklasse tettpakket. Med to scener så er det ikke ett minutts pause en gang, før neste konsert er i gang. Det var til tider ett stort kaos på John Dee pga lite plass, men det gikk stort sett veldig greit. På en konsert ble det derimot så fullt at ikke alle kom inn. Man slapp folk inn i puljer etter når folk gikk ut fra konserten. Mange nådde nok aldri inn i lokalet, da køen ble for lang.

Norges viktigste ekstremmusikkfestival Inferno er nå 10 år, og vi gratulerer så mye. Bra gjennomført og vi gleder oss allerede til neste år.

Vi i Artistfoto sitter igjen med et solid inntrykk av Inferno, som arrangeres på det 9. året nå. Onsdagen var klubbkvelden der mange scener rundt i byen ble brukt. Vi rakk bare stedene John Dee og Blå selv om man hadde ønsket å se flere konserter. De neste tre dagene foregikk konsertene på Rockefeller og John Dee som er i samme bygg. Det imponerer meg stort at det ikke var noe kluss, eller en forsinkelse på hele 35 konserter over 4 dager, som vi fikk med oss. Jeg så heller intet bråk, utkastelse eller annet tull som man ofte ser på betraktelig ”lysere” festivaler.

Artistfoto fikk med seg årets True Norwegian Black Metal Sightseeing Tour med Anders Odden i spissen på årets Infernofestival. Å reise på buss-sightseeing med Odden var en morsom opplevelse. Han kom med flere gode sarkastiske historier og når han fikk mulighet så spiltes det Satyricon så høyt at flere måtte frem med hørselsvern. Rebel Extravaganza må sies å passe bra til det sortkledde busspublikumet! Odden fortalte at han hadde vært med å spilt inn gitariff på denne plata.

Helvete platebar som i dag er en kafé og den så mye omtalte kjelleren var jo gøy å se. Ikke mye igjen etter Plateselskapet Deathlike Silence eller platebutikken Helvete men absolutt en historisk plass med tanke på historien bak dette stedet. Folk fra hele verden tråler jo til hertil, og de kommer ikke inn i kjelleren en gang. Pratet med en ekspeditør på bakeriet og ho fortalte at det kom en jevn strøm sortkledde hver uke. Holmenkollen Kapell som Greven brant ned var også greit å få med seg. Bra skue å se alle sortkledde som gikk i lang rekke opp mot kirka med Odden i spissen. Platesjappa Neseblod som vi også var innom var fett. Det er absolutt en butikk som man bør besøkes hvis du er på jakt etter ekstrem musikk. De hadde også mange effekter fra gamle Mayhem på veggen. Blant annet postkort fra Dead og et kors til Øystein Aarseth. Vi fikk også treffe Attila Csihar og Maniac. De stilte velvillig opp på signeringer og bilder.

Dersom jeg hadde vært arrogant hadde jeg sagt at CF var headlinere på lørdag kun fordi de var norske. Musikken er så middelmådig at hadde de vært utenlandske så hadde de ikke fått lov til å spille på club-kvelden engang. Dersom jeg hadde vært ydmyk hadde jeg sagt at jeg ikke helt skjønner musikken deres, men at det nok er meg det er noe galt med ettersom de ble særdeles godt tatt i mot av Infernopublikumet. Og at jeg er blitt for gammel til å synes at dildosuging og lignende er kult på en metal konsert.

Trønderne hadde lovet et heftig show med masse statister og pyro. Jeg så ikke noe til statistene men pyroen var heftig. Keep of Kalessin spiller ekstremt kjapt, og veldig detaljert, noe som gjør at det er en stor fordel å ha hørt dem på plate før man ser dem live. For meg som har de siste 2-3 gigantiske platene, først og fremst "Armada" men også den nye "Kolossus", ble opplevelsen derfor voldsom. Ikke direkte ufortjent at Obsidian C & co er regnet som norsk Black Metals fremtid.

"Passage" er mitt favorittalbum, uansett band og sjanger, derfor gledet jeg meg stort til å se sveitserne igjen. Har sett dem 2 ganger før, første gangen helt fantastisk, andre gangen noe skuffende (delvis pga lyd, delvis pga setlist). Under Inferno leverte de noe så til de grader. Lyden var kjempe og setlisten perfekt. Mye fra "Passage", og også låter fra "Ceremony of Opposites". Vi fikk sågar kremlåta "Into the Pentagram" fra deres første fullengder "Worship Him". Hadde vondt i nakken et par dager etterpå!

Har blitt en del Vreid-konserter på meg de siste årene, men det er ingen tvil om at dette er det beste jeg har sett av dem så langt.

Sogndalsgjengen har fokusert på 2. verdenskrig på sine 2 siste album ("I Krig" og nå sist "Milorg"). Konsertene deres blir en heftig visuell opplevelse med masse pyro i tillegg til et gigantisk lerret i bakgrunnen som serverer bilder fra krigen, i perfekt samspill med den heftige musikken. Da flyalarmen gikk som en intro til "Alarm" var det som en reell intro til 2. verdenskrig. Gåsehud over hele kroppen!

Kan vanskelig se for meg at denne konserten blir toppet med det første, for dette var helt magisk. Storslagent og pompøst, og ekstremt. Og råere vokalist skal man lete lenge etter. Setlista bestod i all hovedsak av låter fra de siste 2 ubeskrivelig sterke albumene Communion og Sumerian Daemons. Shub Niggurath våknet definitivt til liv igår. Disse grekerne er så dyktige på det de driver med at de fortjener fullsatte stadionkonserter asap! Må jeg sette fingeren på noe, så velger jeg heller å kutte av meg fingeren.

Den finske gjengen Swallow The Sun spiller en form for metal som kan kalles DeathDoom. Blytungt, seigt og melodiøst. De varierer mer enn typiske Funeral Doom band noe som gjør musikken veldig interessant. Og live fungerer det utrolig bra fra en gjeng som gir jernet og samtidig lager en heftig og dyster stemning. Anbefales også for folk som synes tradisjonell Infernfomusikk (black/death metal) blir for ekstremt.

Dette var kult, for all del. De spiller bra, og har et fett liveshow med pyro som gir mer varme enn påskesola. Og de har endel fete låter som f.eks Ravenheart. Så jeg likte virkelig denne konserten. Men sammenlignet med Septic Flesh, Pestilence og Negura Bunget kom de definitivt til kort. Interessant da at nettopp norske Kampfar trekker desidert mest publikum av disse. Derfor slenger jeg frem en tåpelig hypotese om at det viktigste egenskapen man kan ha for å lykkes i ekstremmetal er et norsk pass. Når det er sagt så ønsker jeg ikke å disse Kampfar på noensomhelst måte, de leverte en heftig konsert og fortjente i høyeste grad oppmøte og responsen de fikk fra publikum.

"We are Negura Bunget from Transilvania." Og stemningen vi forbinder med det området ble til de grader audiofisert (antagelig ikke et ord...) under deres gigantiske konsert. Stemning, dyster sådan står i fokus i deres musikk, og det skaper de til gagns. Ved hjelp av x antall instrumenter (minst 3 perkusjoner i tillegg til trommis) så ble dette heftig og magisk. Kult også å høre en vokalist som behersker brutal og clean vokal så bra. Håper virkelig deres siste plate OM ligger i postkassa mi på lørdag, hvis ikke reises det sak mot Posten!

Tsjekkiske Root hadde jeg ikke hørt før jeg sjekket dem ut på Myspace da jeg så de skulle spille på årets inferno. Og låtmaterialet de hadde lagt ut ga skyhøye forventninger. Kult da at Big Boss & co innfridde til de grader. Mer karismatisk frontfigur skal man lete lenge etter. Og musikken som ble fremført på John Dee var minst like heftig som den man kan høre på MySpace. Bare sjekk ut låta de avslutta med; "Pisen pro Satana".

Herlig variant av Black/Heavy Metal.

Har ikke hørt mye på BRT før kveldens konsert, men vil antagelig høre mer på dem etter konserten. For dette var fett!

BRT er et band som passer perfekt for live-setting med sine drivende og blytunge riff. Jeg vil gå så langt som å si at det er bandets egen skyld, ene og alene, at jeg endelig fikk se en skikkelig mosh-pit foran scenen - for makan til riffing dere!

I min egen forutintatthet forventet jeg meg en Cannibal Corpse kopi, men dette er langt fra noen kopi, og disse gutta står definitivt ikke tilbake for CC. Suggerende monster-riff is the shit. Peisa På!

Stort å få oppleve de gamle nederlanske legender live etter 15 års non-existence. Jeg hadde håpt på en setlist med overvekt på gammelt materiale, men de spilte, forståelig nok, mange låter fra 2009 albumet "Ressurection Macabre". Denne skiva synes jeg ikke er i nærheten av de gamle klassikerne, men som herr Mameli sa, "we love our old songs". Dermed fikk vi høre klassikere som Process of Suffocation, Chronic Infection, Chemo Therapy, The Secrecies of Horror, Lost Souls med fler. Men jeg må vel innrømme at stemningen fra platen ikke helt ble overført til scenen, blant annet er ikke vokalen til sjefen like bra som Von Drünen, synes jeg.

Men ALT blir tilgitt når de avslutter med Out of The Body