Marnarfestivalen har blitt arrangert 9 år på rad. Muligens ti år, mener John Erik Kristensen som er kultursjef i Marnardal kommune. Han står for øyeblikket vakt da vi treffer han på salgsutstillingen, som de har på Høyetun, denne helgen. Han forteller at det er solgt mange bilder av Setesdalskunstneren og vokalist i Setesdals Roots band, Mona Ida. Det passet bra at hun hadde med seg bilder og at vi kjørte en utstilling samtidig sier Kristensen. Bildene er flotte og i hovedmotivet så vi Setesdøler i bunad på samtlige motiver. Slik får en halvt Setesdøl, som undertegnende, til å like bildene ekstra godt.
Fiskekonkurransen i elva, kombinert med norsk musikk i høy kvalitet, har vært en stor suksess for denne bygda et par mil nord for Mandal. Flott natur, kombinert med dette fine konsertstedet på Høyetun, passer bygda bra. Holder de denne bra lineupen neste år, kan dette bli en festival for hele distriktet, mener vi. I allefall slik lørdagsprogrammet var, så er dette interessant langt utover Marnadal kommune. Vi reiste hjem med en god følelse etter at Setesdals Rootsband avsluttet med å gi oss følelsen av å være på en ekte bygdefest på lokalet. Dette burde byfolk kanskje reise for å få med seg en gang? Ingenting er gøyere enn den slags fester.
Artistfoto synes det var spennende å skulle få oppleve disse to musikerne her i Øyslebø denne kvelden.
Flott vær og fine omgivelser gjorde at alle storkoste seg da mørket begynte å senke seg over det fantastisk fine Høgtun.
Iver Kleive er kjent for å være en dyktig pianist og organist, mens Knut Reiersrud er en mester på gitar og da mest i sjangeren blues. Sammen har disse to artistene gitt ut platen "Blå koral" som de vant Spellemannspris for i 1991.
Konserten startet med et drønn jeg neppe har hørt før. Jeg ble nesten slått bakover av en lydorgie jeg sjelden har vært borte i.
Kirkeorgel slik Iver Kleive kjører i gang konserten med, fikk hårene mine til å reise seg på ryggen og det momentant.
Når så Knut Reiersrud starter på gitar, blir dette fullkomment. Slik en innlevelse Reiersrud har, er det sjelden vi ser.
De leverer mye forskjellig musikk i løpet av timen de holder på. Vanskelig å definere sjanger, men vi hørte en del salmer og mye var eksperimentellt.
Høy kvalitet er varemerket for disse dyktige musikerne.
Slik blir det også bra konsert ut av.
Somebody's Darling består av Liz-Tove Vespestad og Tine Valand.
Dette var artistfotos første konsert med denne duoen.
De har mange års erfaring og er blant Kirkelig Kulturverksteds mestselgenende artister på hyllestplaten, "Hvis Månen hadde en søster", til Leonard Cohen.
Vi i artistfoto synes konserten med disse to dyktige musikerne var veldig bra.
Jeg satt umiddelbart paraleller til Søstrene Bøygard som jeg opplevde på Osefestivalen tidligere i sommer.
Likhetene er slående og vi ble like forelsket i musikken og artistene denne gang.
Med sanger som Strange Pillows kan man ikke annet enn å smelte. Tekstene er på engelsk og det liker jeg med disse artistene.
Når de begynner å synge hit'er fra Cohenplaten, går stemningen til topps.
Folk klapper, og synger med.
Jeg så det rykket i foten til flere, men det ble ingen dans.
Sangene deres handler mye om følelser og kjærlighet. Mye sorg og tristhet som kommer til utrykk i søte velagde sanger. Du verden hvor bra det var.
Denne konserten var virkelig et av høydepunktene under Marnarfestivalen i år.