Ravnerock 2009 er en nyetablert festival, lokalisert i Kristiansand på byens fineste arena; Ravnedalen. Stedet har fått oppsving på konsertfronten de siste to årene, og må betegnes som et perfekt område, så lenge man har værgudene på sin side. Jeg har ikke sett noen festival her tidligere, kun enkeltkonserter, så dette var spennende å få med seg. Været ble heldigvis bra, og arenaen ble fylt godt opp de to dagene festivalen varte. Det var over 6000 publikummere, og ut i fra de tallene er festivalen i år en stor suksess. Som alle vet, er det alltid en stor risiko å arrangere festival når det skjer så mye på sommeren, og denne helgen var det jo også Eikerapen Rootsfestival, som nok også var fristende for mange Sørlendinger. Men faktum er, at Unit og de lokale kreftene som arrangerte dette, traff blink med kjære norske artister som fikk både gammel og ung ut av sofaen denne helgen.

Med navn som The September When, Thom Hell, Marit Larsen, Vidar Johnsen( Ex Vamp), Espen Lind, Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og en del andre, så treffer man helt klart et stort publikum. Festivalen ble for oss en av årets favoritter, men kan bli bedre på en ting. Det var utrolig lang lydsjekk mellom konsertene, og dette synes vi de kunne de løst ved å rigge opp en miniscene eller lignende, og kjørt for eksempel noe lokal pausemusikk. Men dette er plukk i den store sammenheng, og vi er skikkelig glade for at Kristiansand har fått en ny festival som ser ut til å kunne leve mange år fremover.

Av konsertopplevelsene, er det verd å nevne kvartetten Nilsen, Fuentes, Lind og Holm som leverte en strålende avslutning på fredagskvelden. Spillegleden til disse guttene er enorm, og slikt smitter på publikum. Mange coverlåter pakket inn av noen av Norges dyktigste artister, fikk det virkelig til å rykke i dansefoten til både mor, bestemor samt resten av familien, for å si det sånn. Det var siste konserten de hadde sammen, og de går nå hvert til sitt for å jobbe videre solo.

Lavmælt og tvers igjennom sørlending, Thom Hell, leverte en kanonkonsert. Vi får høre mye av materialet han har lagd over flere år, og vi liker spesielt den melankolske delen han fremfører. Synd han spilte så tidlig og under Startkampen, da det var litt glissent med folk. Uansett, var det en fin konsertopplevelse for de som møtte frem så tidlig på dagen.

The September When, med Morten Aabel i spissen, var kanskje den konserten jeg gledet meg mest til. Bandet ble jo tidligere oppløst da Morten Aabel gikk solo, og jeg registrerte ekstra mange publikummere på denne konserten som også ble avslutningen på festivalen. Mange fans møtte opp for å hylle bandet i kveld. Aaabel starter kanskje konserten litt i auto, gjemt bak store solbriller og lue, men konserten ble bedre utover og stemningen steg. Det ble en fin konsert med noen av Norges dyktigste artister på scenen.

Marit Larsen må nevnes, for hun har så utstråling på scenen, og så mange fine sanger at man blir oppriktig glad i denne artisten. Hun smilte fra øre til øre under hele konserten, og det smitter på publikum. Hun skrøt av Ravnedalen som konsertsted, og sa at hun følte seg på hjemmebane her i Kristiansand. Regner med at besøk av byen sammen med kjæresten Thom Hell har noe å si for det. Hun tok oss med på en musikalsk reise, der hun spilte alt fra sanger fra M2M tiden, til alle solo hitene som har herjet radiostasjonene det siste året. Marit har levert bra på hver eneste konsert vi har vært på, og gjør det garantert igjen.

Ellers var den totale festivalopplevelsen utrolig bra. Variert norsk musikk, med kjente og kjære artister, gjorde årets festival til en av de beste festivalene vi har vært på i år, og vi sees på neste års Ravnerock.

Katzenjammer åpnet årets Ravnerockfestival med et fyrverkeri av en konsert! Det er vanskelig å finne de rette ordene for å kort og konsist beskrive hvilken opplevelse det er å se disse fire jentene på scenen, for dette var en salig blanding av forskjellige musikalske stilarter som alt i alt gjør Katzenjammer til noe heilt for seg selv. Og ikke bare spiller de på mange strenger i overført betydning - de veksler også seg i mellom på instumentene de spiller på. Men mest fascinerende er likevel den energien og sjarmen de utstråler på scenen! Her er det uhøytidelig humor og musikkglede som vi sjelden ser maken til - samtidig som man klart også forstår at dette er dyktige og scenevante musikere.

Katzenjammer kommuniserte utrolig godt med publikum, selv om de drøye 200 som var tilstede på sin side virker ganske så fraværende den første delen av konserten.. Kan det være at de var tildels paralyserte av sola, som for en gang skyld strålte fra en nesten skyfri himmel..? Men jentene på scenen lot seg ikke påvirke av manglende respons, og durte i vei videre med samme energi som de startet med - og litt etterhvert dristet en håndfull publikumere seg på beina og nærmet seg scenen, og vi konstaterte en rekke smil og blide fjes blant dem som valgte å la seg rive med - for dette var skikkelig show :)