Et meget spennede band som kom til Havana Etcetera denne regntunge torsdagskvelden i desember. Hvem har vel ikke dykket i sine foreldres platearkiv og funnet både den ene og andre platen med dette 70 tallsdiscobandet. Meget morsomt å se alle besøkende som hadde sin ungdoms glanstid på 70 tallet, som møtte frem. Det er sjelden vi ser denne generasjonen på konsert i Kristiansand, men dette bandet fenger alle generasjoner og det gjenspeilet publikum i kveld. Lydbildet til Boney M er supermoderne selv i dag, og det snart 35 år etter at de lanserte første plate. Dette gjør at de selv i dag selger plater som de solgte hakka møkk i gamle dager, for fra de startet så har de solgt helt utrolige 150 millioner plater, og de er ennå med samme originalbesetningen. At denne gjengen herjet 70 tallet etter uteseendet å dømme, er helt utrolig, for de så ut som en gjeng ungfoler der de sprellet rundt over alt. Flere publikummere var også oppe på scenen og fikk synge, men dette ble til tider så sykt dårlig at det ble morsomt. På ett av bildene så ser man uttrykket til vokalisten, der en flott blondine skulle prøve seg. Du verden for en stemning det ble, og de fleste i bandet hadde flere turer ned på dansegulvet for å ta og føle på publikum. Bobby Farrell som oftest korer, så ut som en 20 åring der han spratt rundt, og han tok like godt en stillestående baklengs salto. Vi fikk også servert alle de beste sangene de er kjent for, og dette var for meg en av de gøyeste konsertopplevelsene i år. 70 talls disco servert slik Boney M gjorde i kveld, ble bare helt utrolig vellykket. Takk til Liz Mitchell, Bobby Farell, Maizie Williams, Marcia Barrett og Havana Etcetera for en fabelaktig konsert. Jeg vil også trekke frem Havanas sympatiske profil overfor eldre og funksjonshemmede som møtte opp denne kvelden. Personalet hjalp denne gruppen på en meget sympatisk måte, slik at de fikk en best mulig opplevelse av konserten. Ikke ofte jeg ser slikt når jeg er rundt på konserter.

Kurt entret scenen alene, startet opp med ’’When the stars go blue’’ som han hadde en hit med sammen med Wenche Knutson i 2005. Han akkompagnerte seg selv på gitar og sang, hva mer trenger man egentlig med en stemme som han har?

Så kom bandet på scenen, og trykket økte. Bandet var utrolig bra, samspilte, og lyden var også veldig bra, publikum hoppet og danset, Kurt spratt rundt på scenen han også, og lagde show.

Det ble mange koselige kommentarer underveis i konserten, og han var glad for å være på scenen i Kristiansand. Og vi som var der, fikk med oss den eneste konserten han har i år.

Vi fikk høre mange godsanger, og vi fikk høre country, pop, rock, til og med litt blues! Han var veldig flink på scenen, og det virket som om det var en frisk, opplagt, og blid og energisk Kurt vi fikk se på Kick denne kvelden. Bjøro Håland dukket også opp, og sang duett med Kurt på ’’Lost Highway’’ som er opprinnelig skrevet av Hank Williams. Kurt Nilsen spilte inn duett sammen med Willie Nelson med denne godlåta i 2008.

Mange tok turen til Kick denne kvelden, lokalet var fullstappet, og jeg tror det var få som angret på det! Kurt Nilsen med Band imponerte veldig, noen band er bedre live enn på cd, og Kurt Nilsen er en av dem.

Slade er en av mine virkelig store favoritter av rockeband, og som har overlevd en mannsalder, med engelsk pubrock hele veien ut. Sist jeg så dem var for mange år siden på en pub i Arendal, men dette er et band som absolutt passer bra både på små og store scener. I kveld fikk vi se dem i Kulturhangaren på den gamle militærflyplassen på Lista. Et glimrende konsertsted som virkelig imponerte oss med stor scene, lokale og lyd. Her kan man virkelig sette opp store band, i en flyhangar som til og med er oppvarmet og med mykt kunstgress til dekke.

Slade er viden kjent for sine allsangslåter som passer så bra på puber, og det ble ikke dårligere med allsang fra store deler av Sørlandet i dette store lokalet. Etter dette er nok de siste nølende trekkfuglene skremt vekk fra stedet, til der de hører hjemme på denne årstiden. Hvorvidt de tør å sette nebbet i retur noen gang, får tiden vise.. For Slade i toppform fyker rundt på storscenen på Lista, og gir et show legender verdig. Mal McNulty drar stemningen med allsang til kjente og kjære låter, og vi registrerte til og med bestemor trampe takten. Dave Hill er heller ikke dårlig der han fyker rundt og hopper fra høyttaler til høyttaler, med fete gitariff og presisjon man sjelden ser. Møtet med Slade i dag viser at dette bandet nok holder koken til den dagen de må bæres på scenen av aldersproblemer.. Frem til da så skal vi få med oss hver eneste konsert vi kan, ja det er bombesikkert. Eneste som trekker ned det hele er dårlig lysoppsett på scenen, og vi mener dette ellers fete lokalet fortjener så mye bedre..

Tone gjorde kometkarriere etter at hun kom på andreplass i Idol bak Jorun Stiansen i 2005. Plata Bliss, som hun utga kort tid etter, solgte til gull og deretter har det bare gått oppover for denne dyktige artisten. Siste platen I Know, som kom ut i mars i år, har solgt bra. Og den foregående singelen Butterflies solgte til platina, og har herjet hitlistene helt siden den kom ut. Sangen Butterflies kom på andreplass i Melodi Grand Prix, og ikke skjønner jeg hvorfor hun ikke vant. Nå gjorde Rybak det bra, og han har seilet opp som en dyktig artist da han vant hele sirkuset, men kvaliteten på sangen til Tone var da mye høyere.

I kveld fikk vi servert de fleste hitene ho er kjent for og en hel del coverlåter. Jeg liker artister som spiller egne sanger, så jeg synes coverlåtene trekker ned den ellers fine konserten. Men Tone er i kjempeform, og leverer en varm konsert i en stappfull arena med sol på himmelen i Lyngdal. Jeg registrerte mange fans som stilte seg opp foran scenen allerede et par timer før konserten, noe som sier litt om populariteten til denne dyktige artisten. Med hiter som I Know, Butterflies, Here i am og mange flere, så fikk publikum servert en flott konsert fra en forelsket Tone. Ja, for hun spurte publikum om noen var forelsket, og sa at hun var veldig forelsket for tiden.

Å få Bobby Bare, eller Robert Joseph Bobby Bare som er hans fødenavn, til Utsikten Amfi i Kvinesdal , var stort denne lørdagskvelden. Artisten må anses å være en musikalsk legende når man ser hvor mange album han har utgitt, over 40 i tallet, og hvor mange hiter det er blitt av dette. De to største er nok 500 Miles Away From Home og Detroit City, men man snakker om et titalls til som har herjet radiostasjoner gjennom tidene. Det er også verd å nevne at han fikk en Grammy pris for årets sang, med sangen Detroit City i sin tid.

På tross av skikkelig grisevær, varmet en Bobby i toppform, de fremmøtte til velkjente og kjære sanger. Men fullsatt arena ble det dessverre ikke, og man kan ikke annet enn å skylde på det regntunge været i kveld. Uansett vær, så fikk det fremmøtte publikum servert noe av det beste innen amerikansk countrymusikk. Han hadde også med seg G. Thomas og Arny M Egeland som oppvarming, og jeg synes dette ble en flott musikalsk kveld på Utsikten Amfi.

Forholdene kunne vel neppe vært bedre, denne fredagskvelden i Ravnedalens vakre omgivelser. Blide og fornøyde mennesker var å skue, i det solen gikk ned over skyfri himmel, og publikum ble avkjølt av kald pils og en lun smeigevind i skumringen.

Radarparet Busk og Grande kom på scenen, og annonserte at de ville begynne med ekstranummeret først! De startet konserten med å spille en låt, gå av scenen og kom inn igjen til applaus, og spilte til sammen i nesten 2,5 time, det må sies at publikum fikk valuta for pengene! Det var et entusiastisk og livlig publikum som stod foran scenen og klappet og danset, og på slutten av konserten, gikk stemningen til himmels.

Musikken var både rock og blues, og utenom deres egne låter, hørte vi både låter fra Jimi Hendrix, September When, og Michael Jackson med flere. Busk, Grande & Co, spilte lekent, drivende og samspilt, og så ut som de hadde en veldig fin kveld på scenen. Og vi som var publikum, hadde en fortreffelig aften i vakre omgivelser på Generalen i Ravnedalen denne flotte sensommerkvelden.

Katzenjammer åpnet årets Ravnerockfestival med et fyrverkeri av en konsert! Det er vanskelig å finne de rette ordene for å kort og konsist beskrive hvilken opplevelse det er å se disse fire jentene på scenen, for dette var en salig blanding av forskjellige musikalske stilarter som alt i alt gjør Katzenjammer til noe heilt for seg selv. Og ikke bare spiller de på mange strenger i overført betydning - de veksler også seg i mellom på instumentene de spiller på. Men mest fascinerende er likevel den energien og sjarmen de utstråler på scenen! Her er det uhøytidelig humor og musikkglede som vi sjelden ser maken til - samtidig som man klart også forstår at dette er dyktige og scenevante musikere.

Katzenjammer kommuniserte utrolig godt med publikum, selv om de drøye 200 som var tilstede på sin side virker ganske så fraværende den første delen av konserten.. Kan det være at de var tildels paralyserte av sola, som for en gang skyld strålte fra en nesten skyfri himmel..? Men jentene på scenen lot seg ikke påvirke av manglende respons, og durte i vei videre med samme energi som de startet med - og litt etterhvert dristet en håndfull publikumere seg på beina og nærmet seg scenen, og vi konstaterte en rekke smil og blide fjes blant dem som valgte å la seg rive med - for dette var skikkelig show :)

Lady Gaga, eller Stefani Joanne Angelina Germanotta som hun egentlig heter, har gjort en kometkarriere som artist det siste året. Hun lager sangene selv, og har i flere år vært profesjonell låtskriver for store artister som for eksempel Britney Spears og New Kids On The Block. Men hun hadde hele tiden en plan for selv å slå gjennom som artist, og lagde sanger til seg selv parallelt med arbeidet for andre. I år slo hun gjennom med sanger som Poker Face og Just Dance til noen utrolige bra videoer signert norske RayKey . Konserten i kveld på Sentrum Scene ble utsolgt, og vi la merke til at det var mange hippe unge mennesker som hadde funnet veien til lokalet, med godt overtall av damer.

Lady Gaga åpnet showet med at hun stod oppstilt som ei dukke, og vi stusset litt på om det var hun som stod der. Men når rytmene dunker ut, så begynner hun å bevege seg i en blanding heftig blanding av lyd, lys og røyk. Den velkjente masken som vi har sett fra videoen i Poker Face, skjulte ansiktet hennes i starten, men hun tar den av etter hvert og trollbinder publikum med fete låter. Lady Gaga leverer en super konsert i kveld, og publikum var fornøyd med å se verdens nye superstjerne på Sentrum Scene. Vi i artistfoto er sikker på at vi bare har sett begynnelsen for denne unge og talentfulle artistens karriere. Hun har selv sagt at Madonna er et av forbildene og er temmelig sikker på at hun kan nå like langt med musikken sin, hvis hun fortsetter i samme spor videre.

Det er imponerende å se hva Terje Formoe har klart å skape med Kaptein Sabeltannfiguren han skapte på slutten av 80-tallet. Den første forestillingen ble spilt i 1990, og har fortsatt helt til i dag i samarbeid med Kristiansand Dyrepark. Formoe har, sammen med Dyreparken, klart å skape et konsept til en gullindustri som virkelig har satt Sørlandet på kartet. Som sørlending er jeg stolt av dette.

Årets forestilling imponerer med et inferno av lyd, lys, pyroeffekter, og ikke minst et fantastisk repertoar av sanger og skuespill. Alt utført av dyktige skuespillere på en arena som er tilpasset til fingerspissene. Mye av underholdningen for barn i dag er av noe mager kvalitet, og jeg blir oppriktig glad for å se at man kan lage kvalitet helt ut. Her går man ikke på kompromisser som ofte er innlysende for voksne, men ikke alltid for barn.

Detaljer legger man fort merke til, og ingenting ved dette showet er overlatt til tilfeldighetene eller enkle snarveier. Ja, alt fra sminke på skuespillerne til sanger, imponerer meg. Når Pinky og Sunniva synger sangen ”du og jeg”, så blir det hele vakkert. Men tingene endrer seg fort, og det er sterke inntrykk for en del små som for første gang møter sin helt, kaptein Sabeltann . Han brøler utover området, og såpass må det være, og det var aldri over kanten skummelt, for da hadde nok folk forlatt arenaen, noe jeg ikke så.

Hadde vi i artistfoto brukt terning, så hadde de fått en sekser fra oss i kveld. Og har du som voksen vært på mange kjedelige barneforestillinger, så ta deg turen til en Kaptein Sabeltannforestilling. Da får du det like moro som ungene i halvannen timer showet varer. Jeg selv kjenner bare til to forfattere som klarer å skape oppriktig moro for voksne og barn på samme tid og med kvalitet ut til fingerspissene. Det er Astrid Lindgren og Terje Formoe.

Bandet består av vokalist Oddleif Stensland, Bassist Erik Mortensen og trommis Tor Atle Andersen. Oddleif og Tor Atle var tidligere medlemmer av Kristiansands bandet Scariot men sluttet der da de ville satse 100 % på det nystiftede bandet Communic. Bassisten Mortensen ble med etter kort tid og de ble da den besetningen som i dag.

I 2004 gjorde de platekontrakt med Nuclear Blast som ga bandet et skikkelig løft oppover i karrieren. De har stort sett fått toppkarakterer fra en samlet musikkpresse for alle albumene som er utgitt og har turnert i store deler av Europa.

Det var veldig gøy at Mandalsbandet ville stille opp på Venterommet i regi av Mandal Rockeklubb i kveld. Vi i artistfoto kunne ikke la denne sjansen gå fra oss og troppet opp på konsertene for å få noe skikkelig metal. Ja for Communic var ett av tre band som spilte og vi fikk med oss hele lineupen som i tilegg var Black Saint fra Mandal og Inminor fra Kristiansand. To andre band som også imponerte må jeg si.

Synd at det bare var halvfullt lokale, noe som er vanskelig å forstå når et band som Communic går på scenen. Men det er mye mulig at musikken treffer et mer voksent publikum, som gjerne vil ta seg en øl når de går ut og her var det bare rusfritt i kveld.

Bandet er teknisk meget dyktige og de leverte en meget bra konsert i kveld. Det var stort sett progressiv metal det gikk i og til tider beinhardt, men også silkemykt. Blandingen var fin og de imponererte! Oddleif klarte også å dra stemningen opp til det noe avventende publikummet som møtte frem. Folk myknet etter hvert og vi er veldig glad vi fikk med oss denne kvelden. Neste gang vi ser Communic så blir det nok på en storscene en eller annen plass, for det er der de normalt er å finne. Neste stopp for bandet er Samfest Rock i Romania neste måned.

Å få oppleve AC/DC PÅ Valle Hovin har uten tvil vært en av de største konsertopplevelsene for undertegnende. Med arenaen fullstappet av 40 000 jublende fans og et band i storform, så kom både tårer og gåsehud på samme tid. Inntroen som møtte publikum var et lokomotiv som kjørte på en skinnegang i full fart. Dette ble vist på en storskjerm til en mildt sagt imponerende lyd. Takten og lyden fra lokomotivet var som til å ta og føle på, og enkelte folk på siden av meg gispet og skreik om hverandre. Når man var filleristet av lyd og lysorgie en stund, så stiger det opp et damplokomotiv i nær full skala.

Du verden så imponerende dette var! Angus Young og Brian Johnson styrte showet å raste rundt på den enorme scenen. De spilte mest fra den siste plata men vi fikk også servert legendariske låter som T.N.T., Let There Be Rock fra eldre tider. Sist jeg så de var i Drammen på Blow up your videotour i 1988, og lite er forandret fra den gode gamle rockeoppskriften. Black Ice World Tour går mot slutten, og vi er veldig glad de stoppet gang nummer to i Norge, slik at flere fikk sjansen til å få med seg en konsert med seg et AC/DC i storform. 40 000 mennesker og utsolgt arena vitner om populariteten til dette fantastiske bandet. Jeg kommer neppe til å glemme denne konserten med det første!

Neongod har sine røtter i Kristiansand og samler kanskje noen av Sørlandets dyktigste musikere innen metalen. Neongod består pr i dag av Kjell Jacobsen , Svein Reinton, Morten Jacobsen, Anders Kobro og Ivan Gujic.

Neongod leverte bra og metalfolket fikk god valuta for pengene må man kunne si. Bonusen var den nye EP en ”Clear Eyes ”, som ble lansert i kveld. Svein og resten av bandet er flink til å dra med seg publikum og få opp stemningen. Her var det bare å passe på kamera mot ellevill headbanging fra alle kanter. Ivan så også sitt snitt i å hoppe ned fra scenen å spille noen fete riff blant publikum før han headbanget seg inn på scenen igjen. Låt materialet og livefremførelsen var fett som bare det, så dette var en vellykket kveld for metalfolket som var møtt frem. Vi i artistfoto.no gleder oss til å se mer fra dette bandet senere..

Grande passer bra på intimscenen på Generalen i Ravnedalen må man si. Mange møtte opp i dag for å få med seg konserten tross noe utrygt vær. Værgudene var heldigvis med oss i kveld og Grande startet med å takke alle som hadde møtt frem og han fortalte om forrige konsert som dessverre regnet vekk. Grande er en dyktig gitarist og vi fikk se at han briljere med både trommestikker og tunge på gitaren i noe rocka musikk til tider. Gøy stunts må man si! Vi registrerte også en god del fans som hadde møtt frem for å få med seg konserten og noen ropte jaaaaa når Grande annonserte sanger han skulle synge. Ja det ble riktig så fin konsert og omgivelsene satt sitt tydelige preg på det hele. Generalen er etter vår mening Kristiansands fineste konsertsted, omkranset av fjell, trær og blomster. Ikke noe superlyd eller lys, men sånn at det holder og atmosfæren er avslappet og fin for konserter av akustisk preg. I kveld var det litt mer rocka og det var også bra.

Artistfoto hadde den store gleden av å få være tilstede da selveste Tristania kom innom og holdt en konsert som simpelthen bare var en heilt fantastisk opplevelse på alle måter :) På en ørliten scene der det snaut var plass til bandet og utstyret, som denne kvelden bestod av både faste medlemmer og et par gjeste-musikere - og med publikum tett opptil (og i flere tilfeller delvis oppe på) scenen - var det komplett umulig å ikke la seg rive med! Utrolig atmosfære, noe som uten tvil skyldes Tristanias fine evne til å kommunisere med publikum - og musikken er jo bare i en klasse for seg selv. Ekstrem headbanging foran scenen (man kjente ofte bare lufttrykket) og noen knuste ølglass (uhell skjer jo selv den beste) la heller ingen demper på opplevelsen. Uten tvil den beste og mest minneverdige konserten undertegnede har vært på hittil i år!

Fantastisk prestasjon av arrangøren å få et så anerkjent band som Pagans Mind hit til Bingen Scene på Samsen - og FOR en opplevelse det var :) Selv om dette er musikk jeg vanligvis ikke pleier å lytte til og derfor hadde liten kjennskap til på forhånd, var det et privilegium å kunne få være tilstede og ta bilder av dette proffe og scenevante bandet, som har 5 albumutgivelser bak seg. Pagans Mind leverte en etter min mening kjempekonsert, og det var skikkelig god og happy stemning blant publikum - og bandet selv så ut til å stortrives på scenen! Undertegnede måtte dessverre beinfly fra konserten altfor tidlig for å prøve å rekke Evan Seleven, som spilte på omtrent samme tid den kvelden - for ellers hadde jeg glatt blitt til slutt.. For dette blei man happy av!

Aspera, bestående av 5 unge og dyktige musikkere fra Skien, stilte som supportband for Pagans Mind - og gav alt de hadde for å lade opp publikum til kveldens høydepunkt. For meg virket publikum likevel stort sett litt avventende under konserten - noe som kanskje skyldes de følte behov for å puste ut litt etter knallkonserten med Chain Collector tidligere på kvelden, pluss at de kanskje sparte litt energi til Pagans Mind..? For, Aspera var faktisk det sjette bandet ut på scenen denne kvelden. Fra en fotografs ståsted var Aspera en utrolig bra opplevelse, energisk og full av innlevelse og med skikkelig show!

Det oser respekt av dette Britiske bandet som har selveste tidligere Deep Purple vokalist David Coverdale som vokalist. Ja kan det passe bedre enn med disse to bandene, Dokken og Whitesnake på en konsertkveld må man jo spørre? Whitesnake er blant mine ypperste favoritter fra tidsepoken 1980 til i dag. Det meste de har produsert er av sykt høy kvalitet.

Whitesnake vil jeg også våge å påstå er en del av musikk mainstreamen i dag. Låtene spilles daglig på radiokanaler og treffer alt fra unger til oldiser som meg selv. Det siste studioalbumet de kom ut med var Good To Be Bad som kom i 2008. Fansen ventet lenge på dette og i kjent gammel stil ble dette også et høykvalitetsalbum som kommer til å stå videre historisk. Bandet gikk i kveld på scenen i øs pøs regnvær og slikt setter en liten demper for folk som skulle på fest. Men når de kjente og kjære metalhitsene kommer som perler på snor og treffer publikum, så glemmer man været. Det var en stor opplevelse å møte karismatiske Coverdale med band i kveld. Du verden for et bra band.

Dokken må sies å være undertegnedes barndoms helter. Jeg startet tidlig på 80 tallet å kjøpe plater av dette bandet og det meste de har produsert har vært av svært høy kvalitet. Da sjansen bød seg til å se de i Larvik denne kvelden, så var det bare å hive seg i bilen å komme seg på konsert. Jeg har aldri tidligere sett at Dokken har hatt konsert i Norge, så dette åtte man bare få med seg.

Gruppa ble stiftet i 1978 av Don Dokken og har solgt over 10 millioner plater på verdensbasis. Dokken er et utpreget amerikansk 80 talls metalband både på godt og vondt. Dette er jo ikke akkurat musikken man spiller ofte pr i dag, men det var det absolutt tidligere. Hadde jo en tid der man skulle se alt av skrekkfilmer og det var her man fikk et første møte med Dokkens musikk.

Personlig husker jeg dem kanskje mest for sangen Dream Warriors som de lagde til filmen Nightmare on Elmstreet 3. fra 1986. CDen ble hanket inn i sin tid, og sjelden har jeg hørt noe så bra produsert. Lydmessig så var dette noe av det beste for sin tid og slikt husker man som om det var i går.

Som sagt er de kjent for god lyd, men dette ble dessverre ikke overført til konserten i kveld. Den var utrolig dårlig og ødela mye av konserten synes jeg. Men det var ingenting å si på showet vil jeg si. Guttene kjørte et inferno av sceneshow med mektig lys, til stor glede for gammel og ung som var møtt frem denne kvelden.

Mari Klingen er en virkelig dyktig musiker som vi ikke kan annet enn å bli foresket i. På scenen sprudler ho og lever seg inn i musikken som få andre. Dette smitter over på publikum, som dras med i rytmene på det funky repertoaret ho fremfører med 9 mannsorkesteret i kveld.

Saft suse som det svinger med et slikt orkester på et så lite sted som Frøken Larsen! Det er egentlig altfor trangt med så mange musikere på dette lille utestedet, men når musikerne endelig fikk plassert seg riktig så funket det bra som bare det. En del lydproblemer og en heftig forsinkelse før konsertstart ble fort tilgitt etter noen sanger. Mari og de andre musikerne gjorde en fin konsert vi ikke glemmer med det første. Vi i artistfoto gleder oss til neste konsert med gullstrupen som klinger så bra.

Big Bang ble startet tidlig på nittitallet og har blitt et godt etablert band i Norge. Sangen som gjorde at de til dels slo igjennom i Europa var Girl in Oslo. EPn som ble lansert ble en stor suksess for bandet, og ble det store gjennombruddet. Jeg forbinder gruppen mye med sommer, sol og festival, det fordi sangene bare er ”made for it”! Jeg så dem i fjor på Fjellparkfestivalen i Flekkefjord, og der som i dag leverte de i toppklasse. Med sanger som Play Louder, Swedish Television så var i alle fall vi solgt for kvelden. Ellevill ungdom skreik når mange av sangene startet og var helt med på dagens serveringer av norsk kvalitetsmusikk.

For øvrig veldig bra at det kjøres konserter på Samsen for de unge, samt på Østsia for de voksne senere på kvelden. Med så mange unge publikummere som på Samsen i kveld, så vitner det om at det er marked for dette konseptet i Kristiansand

Dersom jeg hadde vært arrogant hadde jeg sagt at CF var headlinere på lørdag kun fordi de var norske. Musikken er så middelmådig at hadde de vært utenlandske så hadde de ikke fått lov til å spille på club-kvelden engang. Dersom jeg hadde vært ydmyk hadde jeg sagt at jeg ikke helt skjønner musikken deres, men at det nok er meg det er noe galt med ettersom de ble særdeles godt tatt i mot av Infernopublikumet. Og at jeg er blitt for gammel til å synes at dildosuging og lignende er kult på en metal konsert.

"Passage" er mitt favorittalbum, uansett band og sjanger, derfor gledet jeg meg stort til å se sveitserne igjen. Har sett dem 2 ganger før, første gangen helt fantastisk, andre gangen noe skuffende (delvis pga lyd, delvis pga setlist). Under Inferno leverte de noe så til de grader. Lyden var kjempe og setlisten perfekt. Mye fra "Passage", og også låter fra "Ceremony of Opposites". Vi fikk sågar kremlåta "Into the Pentagram" fra deres første fullengder "Worship Him". Hadde vondt i nakken et par dager etterpå!

Trønderne hadde lovet et heftig show med masse statister og pyro. Jeg så ikke noe til statistene men pyroen var heftig. Keep of Kalessin spiller ekstremt kjapt, og veldig detaljert, noe som gjør at det er en stor fordel å ha hørt dem på plate før man ser dem live. For meg som har de siste 2-3 gigantiske platene, først og fremst "Armada" men også den nye "Kolossus", ble opplevelsen derfor voldsom. Ikke direkte ufortjent at Obsidian C & co er regnet som norsk Black Metals fremtid.

Den finske gjengen Swallow The Sun spiller en form for metal som kan kalles DeathDoom. Blytungt, seigt og melodiøst. De varierer mer enn typiske Funeral Doom band noe som gjør musikken veldig interessant. Og live fungerer det utrolig bra fra en gjeng som gir jernet og samtidig lager en heftig og dyster stemning. Anbefales også for folk som synes tradisjonell Infernfomusikk (black/death metal) blir for ekstremt.

Tsjekkiske Root hadde jeg ikke hørt før jeg sjekket dem ut på Myspace da jeg så de skulle spille på årets inferno. Og låtmaterialet de hadde lagt ut ga skyhøye forventninger. Kult da at Big Boss & co innfridde til de grader. Mer karismatisk frontfigur skal man lete lenge etter. Og musikken som ble fremført på John Dee var minst like heftig som den man kan høre på MySpace. Bare sjekk ut låta de avslutta med; "Pisen pro Satana".

Herlig variant av Black/Heavy Metal.

Artistfoto fikk med seg årets True Norwegian Black Metal Sightseeing Tour med Anders Odden i spissen på årets Infernofestival. Å reise på buss-sightseeing med Odden var en morsom opplevelse. Han kom med flere gode sarkastiske historier og når han fikk mulighet så spiltes det Satyricon så høyt at flere måtte frem med hørselsvern. Rebel Extravaganza må sies å passe bra til det sortkledde busspublikumet! Odden fortalte at han hadde vært med å spilt inn gitariff på denne plata.

Helvete platebar som i dag er en kafé og den så mye omtalte kjelleren var jo gøy å se. Ikke mye igjen etter Plateselskapet Deathlike Silence eller platebutikken Helvete men absolutt en historisk plass med tanke på historien bak dette stedet. Folk fra hele verden tråler jo til hertil, og de kommer ikke inn i kjelleren en gang. Pratet med en ekspeditør på bakeriet og ho fortalte at det kom en jevn strøm sortkledde hver uke. Holmenkollen Kapell som Greven brant ned var også greit å få med seg. Bra skue å se alle sortkledde som gikk i lang rekke opp mot kirka med Odden i spissen. Platesjappa Neseblod som vi også var innom var fett. Det er absolutt en butikk som man bør besøkes hvis du er på jakt etter ekstrem musikk. De hadde også mange effekter fra gamle Mayhem på veggen. Blant annet postkort fra Dead og et kors til Øystein Aarseth. Vi fikk også treffe Attila Csihar og Maniac. De stilte velvillig opp på signeringer og bilder.

Har blitt en del Vreid-konserter på meg de siste årene, men det er ingen tvil om at dette er det beste jeg har sett av dem så langt.

Sogndalsgjengen har fokusert på 2. verdenskrig på sine 2 siste album ("I Krig" og nå sist "Milorg"). Konsertene deres blir en heftig visuell opplevelse med masse pyro i tillegg til et gigantisk lerret i bakgrunnen som serverer bilder fra krigen, i perfekt samspill med den heftige musikken. Da flyalarmen gikk som en intro til "Alarm" var det som en reell intro til 2. verdenskrig. Gåsehud over hele kroppen!

Stort å få oppleve de gamle nederlanske legender live etter 15 års non-existence. Jeg hadde håpt på en setlist med overvekt på gammelt materiale, men de spilte, forståelig nok, mange låter fra 2009 albumet "Ressurection Macabre". Denne skiva synes jeg ikke er i nærheten av de gamle klassikerne, men som herr Mameli sa, "we love our old songs". Dermed fikk vi høre klassikere som Process of Suffocation, Chronic Infection, Chemo Therapy, The Secrecies of Horror, Lost Souls med fler. Men jeg må vel innrømme at stemningen fra platen ikke helt ble overført til scenen, blant annet er ikke vokalen til sjefen like bra som Von Drünen, synes jeg.

Men ALT blir tilgitt når de avslutter med Out of The Body

Kan vanskelig se for meg at denne konserten blir toppet med det første, for dette var helt magisk. Storslagent og pompøst, og ekstremt. Og råere vokalist skal man lete lenge etter. Setlista bestod i all hovedsak av låter fra de siste 2 ubeskrivelig sterke albumene Communion og Sumerian Daemons. Shub Niggurath våknet definitivt til liv igår. Disse grekerne er så dyktige på det de driver med at de fortjener fullsatte stadionkonserter asap! Må jeg sette fingeren på noe, så velger jeg heller å kutte av meg fingeren.

Dette var kult, for all del. De spiller bra, og har et fett liveshow med pyro som gir mer varme enn påskesola. Og de har endel fete låter som f.eks Ravenheart. Så jeg likte virkelig denne konserten. Men sammenlignet med Septic Flesh, Pestilence og Negura Bunget kom de definitivt til kort. Interessant da at nettopp norske Kampfar trekker desidert mest publikum av disse. Derfor slenger jeg frem en tåpelig hypotese om at det viktigste egenskapen man kan ha for å lykkes i ekstremmetal er et norsk pass. Når det er sagt så ønsker jeg ikke å disse Kampfar på noensomhelst måte, de leverte en heftig konsert og fortjente i høyeste grad oppmøte og responsen de fikk fra publikum.

"We are Negura Bunget from Transilvania." Og stemningen vi forbinder med det området ble til de grader audiofisert (antagelig ikke et ord...) under deres gigantiske konsert. Stemning, dyster sådan står i fokus i deres musikk, og det skaper de til gagns. Ved hjelp av x antall instrumenter (minst 3 perkusjoner i tillegg til trommis) så ble dette heftig og magisk. Kult også å høre en vokalist som behersker brutal og clean vokal så bra. Håper virkelig deres siste plate OM ligger i postkassa mi på lørdag, hvis ikke reises det sak mot Posten!

Har ikke hørt mye på BRT før kveldens konsert, men vil antagelig høre mer på dem etter konserten. For dette var fett!

BRT er et band som passer perfekt for live-setting med sine drivende og blytunge riff. Jeg vil gå så langt som å si at det er bandets egen skyld, ene og alene, at jeg endelig fikk se en skikkelig mosh-pit foran scenen - for makan til riffing dere!

I min egen forutintatthet forventet jeg meg en Cannibal Corpse kopi, men dette er langt fra noen kopi, og disse gutta står definitivt ikke tilbake for CC. Suggerende monster-riff is the shit. Peisa På!

Som mitt første oppdrag som skribent for artistfoto.no var jeg litt spent på hva jentene kunne levere denne kvelden. Bandet er ute på turne med sin nye plate med den lange tittelen: ”Just when you thought things couldn’t get worse, here’s the Backstreet Girls”. Tross dårlig oppmøte, kun ca 40-50 personer, forsøkte bandet å holde liv i dem som var møtt opp med sin energiske boogierock. Og det klarte de glimrende som vanlig!

Scenen var liten, og det passer dette bandet best - selv om kanskje bandets riffmaster nr 1, Petter Baarlie, kunne hatt mer plass å duckwalke på. Den harde kjernen av publikum var med fra første akkord på åpningslåta ”Barbie Wire” - en låt som bandet har brukt gang en del ganger tidligere for å komme skikkelig i gang. Neste låt ”She’s So Bad” svinger det jo også av, og med denne låta skrudde de tempoet opp et par hakk. Så fulgte første låta fra nyskiva “Go Ahead and Call the Cops” - fungerte fint den også. Bjørn Muller på vokal fikk virkelig kontakt med de få foran scenen og holdt mikrofonen foran fansen sånn at de kunne synge med. En del nye variasjoner på en del av sangene viste at det er mye en kan gjøre for å piffe opp låtene i forhold til låtene på cd’ene. Tøft!

Det var mest gammelt låtmateriale som ble spilt, helt fra bandets første plate ”Mental shakedown” til ”Shake your stimulator”. Fansen skrek på sine favoritter og noen ble innfridd. Gitarmaestro Baarlie hadde noen utrolige bluesey slidesoloer på gitaren, fra det råe seige til de lyseste toner. Bassist Dan Thunderbird og trommis Martin H-Son gjorde sine saker bra. De er vel og betrakte som ungguttene med minst fartstid i bandet. Bandet er samspilt og tight, og dette er bandet som gir alt på hver eneste konsert - og det etter 25 år som band.

Nå må norske platekjøpere få opp øynene for Norges eneste skikkelige Rock ’n’ Roll band! Du vet hva du får når du kjøper plater med dette bandet. Ingen vits i å skifte genre på et konsept som fungerer. De gutta spiller den musikken de selv liker - ferdig med det! En blanding mellom AC/DC og Ramones etc. Undertegnede savnet sanger fra siste cd’en, samt sanger fra ”Let’s have it” - da med svensken Olle Hillborg på vokal. Etter en drøy time syntes bandet det var nok, og takket for seg og gikk av scenen.

Etter å ha blitt hentet ut igjen på scenen for ekstranummer, dro Petter i gang introen til låta ”Gypo”. Dette ble det endelige punktum denne kvelden. Stedet Harvest ligger et stykke utenfor sentrum av Kvinesdal. Stedet har plass til 150-200 gjester, og virker som et greit utested for stedets ungdommer og tilreisende som har lyst til å gå ut og ta seg en øl og høre live musikk. Det var folk fra Mandal og Flekkefjord så vidt jeg kunne se. Etter det jeg har hørt er det en del konserter her. Lyden var også veldig bra, men kunne godt vært høyere selv om det trøkka bra!

Har du lyst til å høre mer av bandet, så kjøp platene deres og gå på konsertene deres. Følg med på www.backstreetgirls.net for videre konserter.

Å få et band som Opeth til Kick er og blir stort. Normalt reiser disse rundt på de største arenaene i verden og det var oppsiktsvekkende da Jørgen Skauge annonserte at de til byen og Kick rett etter jul. Konserten de leverte var av høy kvalitet og vi stod til tider måpende over at det er teknisk mulig å spille så bra live. Lyden var også utrolig bra i nært fullsatt lokale. Mange av sangene er av slik karakter at de begynner rolig og bygger seg opp til et inferno mot slutt. Utrolig imponerende! Dette må være blant de beste konsertene jeg har fått med meg på Kick. At artistene annonserte noe lavmælt at de var noe fyllesyke i dag så ikke ut til å ha noe å si for kvaliteten. Du og da for en opplevelse!

Zerozonic er et meget fremgangsrikt band som samler noen av Sørlandets dyktigste musikere innen metalen. Bandet består av musikere som tidligere har spilt i Satyricon, Green Carnation samt at Bassisten spiller pr i dag for Stavangerbandet Tristania. Tilbakemeldingene jeg har fått om Zerozonic fra tidligere konserter er utrolig bra. En kjenning som så dem på Hove i fjor, påsto faktisk at de leverte den beste konserten der. Med slike tilbakemeldinger så kan man si at jeg virkelig gledet meg til denne konserten på Hjørnet.

Da Leo druste i gang metalinfernoet sammen med Peisys på gitar, så måtte man holde på lua. Mr peisy har bare sinnsyk kontroll på gitaren og man ser de 3 årene han spilte i Satyricon har vært med på å forme han til kanskje en av Norges beste gitarister. Utrolig samspill på alle guttene og jeg vil påstå at jeg ikke har hatt større liveopplevese siden Hate på Screamfest i fjor. Jon Eirik var step inn for Jacson på trommer og gjorde også en formidabel jobb.

Det handler mye om spilleglede, bra låter som treffer rett i mellomgulvet, samt om artister som bryr seg om å dra en konsert til topps. Jeg håper jeg får se dette bandet på en storscene på en av festivalene senere. Det fortjener de virkelig og akkurat som de var best på scenen til Hove i fjor vil jeg påstå det er den beste konserten på Hjørnet til dags dato for mitt vedkommende.

Zerozonic hadde med seg Ground Zero System som oppvarmingsband i kveld. Et meget spennende Kristiansandband som også levere bra, som vi helt sikkert få se mer til senere.

Karpe Diem består av Chirag, Magdi og dj Marius. De unge guttene Chirag og Magdi gikk på skole sammen, og fant ut at de ville stille på ungdommens kulturmønstring i 2000 og stiftet da bandet. Da de vant kulturmønstringen, skulle det vise seg at det gikk fort oppover for disse dyktige musikerne. Etter å ha herjet på VG lista topp 20 med flere hiter, så stakk de i 2007 av med Alarmprisen for beste album "Rett fra Hjertet", i kategori hip hop og rap. I 2008 vant de også Spellemannsprisen for albumet "Fire vegger", i klassen hip hop.

Det har hele veien vært en opptur for disse guttene som viste at de hadde både talent og vilje til å gjøre det stort.

Fullsatt lokale med over 600 publikummere på Kick i kveld, vitner om at Karpe Diems popularitet og de er helt klart blant de hoteste bandene i Norge pr nå.